Morris Minor forteller

Hei.

Hei … ja, det er meg, Morris, Morris Minor. Jeg håper du har litt tid nå, for jeg vil gjerne fortelle deg en liten historie. Sett deg godt til rette der du er, så skal jeg begynne.

For mange år siden, da jeg var en ganske ny bil og rullet mine første mil på veiene, var det mange ting som var annerledes. Bilene hadde ikke bilbelte, og syklistene brukte ikke hjelm. Du tror kanskje ikke på meg, men det er helt sant det jeg forteller. Det var rett og slett ingen som hadde kommet på å bruke hjelm og bilbelte og sånn ennå.

I gaten der jeg bodde hadde jeg en veldig god venn og nabo. Hun var en flott, rød tohjulssykkel som vinket med styret og blunket med lykten hver gang jeg kjørte forbi. Kan tro hun var flott!
Hun var heldig også, for hun kjente en som arbeidet i en sykkelbutikk. Han hadde fått tak i noe ingen hadde sett før, nemlig en hjelm for syklister. Dette var noe helt nytt den gangen, og han ville at den røde sykkelen skulle prøve hjelmen. De andre barna i gaten syntes det var et merkelig syn når hun kom syklende med den rare hatten, og noen ropte dumme ting til henne. Allikevel brukte hun hjelmen hver gang hun syklet, for han i sykkelbutikken hadde forklart hvor lurt og viktig det var. Dessuten var dette en smart jente som gjorde det hun selv mente var riktig. Hun brydde seg ikke om noen andre sa at hjelmen hennes var rar.

En morgen jeg aldri kommer til å glemme, hendte det noe skikkelig hyggelig, men som ble ganske skummelt. Den koselige nabojenta mi hadde fått vite at bestemoren hennes lenger nede i gaten bakte boller, og det var det beste hun visste! Hun skyndte seg av-gårde, og ikke lenge etterpå, hadde hun fått god fart på sykkelen. De små bena gikk opp og ned på pedalene i en rasende fart. Det var nesten som hun kjente lukten av nybakte boller, selv om hun ennå var et godt stykke unna.
Rett ved bestemorens hus var noen som hadde gravd en grøft langs veien. Noen steiner hadde havnet ut på asfalten. Plutselig traff forhjulet på sykkelen en av steinene! Den lille jenta stupte framover, opp i lufta, tok en saltomortale, smalt i asfalten og rullet bortover veien! Jeg trodde motoren min skulle eksplodere da jeg så det! Hun ble liggende helt stille, et hjul snurret rundt, snurrende.. stadig saktere… men unnskyld meg, jeg hører noen roper på meg! Du – hør på en sang jeg har laget, så skal jeg fortelle deg resten av historien når jeg kommer tilbake.

(Sykkelsamba)

Hei, nå er jeg tilbake! Det var bare en blinklyspære som skulle byttes. Men altså, – min koselige nabojente lå i veien etter at hun hadde truffet steinen. Det var umulig for meg å se om hun slått seg veldig. Jeg kikket til alle kanter for å se om noen andre hadde sett at hun falt, og heldigvis var det to voksne som hadde sett uhellet og kom løpende til. Hun gråt og hadde det vondt, men fikk trøst av den ene mens han andre undersøkte om hun var skadet. Jeg så at de løftet hodet hennes og kjente på det meget forsiktig. Det er veldig farlig å slå hodet sitt hardt, så derfor sjekket de det først. Hun hadde slått hodet hardt i bakken, – det kunne man se på hjelmen! Men ellers hadde det gått veldig bra! Noen skrubbsår her og der, noen riper, og en hjelm med bulk er mye bedre enn slik det kunne ha vært om hun ikke hadde brukt hjelm! Og tenk – hun kunne faktisk sykle ned til bestemoren sin samme ettermiddag og kose seg med boller og saft! Dagen etter fikk hun en ny hjelm av vennen sin i sykkelbutikken.

Ja, ja… du bruker vel hjelm når du sykler? Det er fint. Da kan vi alle være litt tryggere når vi er sammen i trafikken. En annen ting som er like viktig er å bruke refleks! Jeg har faktisk en liten historie om refleks også. Men den har jeg gjort til en sangfortelling. Bare hør her:

(Reflekssang)

Jeg håper du har likt å høre på meg. Når man blir så gammel som meg, blir man lett bekymret for dere unge som skal ut i trafikken. Men – jeg regner med at du er smart og bruker hjelm og refleks. For bare du er akkurat deg, og du må være flink til å ta vare på deg selv. Og du, – kanskje vi sees en dag? I så fall må du huske å vinke til meg, – så skal jeg blinke med lysene til deg! Takk for at du hørte på. Farvel for denne gang!

Tekst: Gordon Larssen/Knut Søyland